Jungiansk terapi bygger på den sveitsiske psykiateren C.G. Jungs analytiske psykologi som dels har sin opprinnelse i den psykoanalytiske tradisjon og dels i Jungs erfariner som behandler. På grunnlag av sine erfaringer mente Jung at det ubevisste ikke bare inneholdt fortrengte personlige opplevelser og følelser, men også strukturerende elementer som han kalte arketyper. I tillegg mente Jung at det ubevisste inneholdt et skapende og helbredende potensial. Det innebærer at psyken har en iboende drivkraft mot helhet, det vil si en utvikling av ukjente personlighetsdeler og et eksistensielt/åndelig perspektiv.

I et terapiforløp kartlegges først de vanskelighetene en person søker hjelp for og hvordan disse har utviklet seg. Ofte har det dannet seg uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og en lav selvfølelse i kjølvannet av smertefulle erfaringer med nære personer. Kontakt og tillit mellom klient og terapeut er viktig for å kunne bearbeide slike erfaringer.  I dette arbeidet kan drømmer, indre bilder og fantasier være til stor hjelp. Drømmene kan vise noen sammenhenger vi ellers ikke så lett oppdager, og de kan vise ressurser og nye perspektiver som hjelper den enkelte videre.